Mandag var en etterlengtet og koselig dag! Jeg har følt meg veldig isolert i det siste, hvor jeg heller har villet sitte inne enn å gå ut og møte noen. I helgen fikk jeg vite at kjæresten til en av mine beste venninner skulle holde konsert på Blå sammen med noen andre studenter fra Westerdals – noe jeg ikke kunne si nei til! Jeg elsker musikk og konserter er nok det beste jeg vet. Det er så mange flinke og ukjente der ute, og det finnes ingen bedre måte å oppdage dem på enn å se dem live.

Vi møttes tre venninner hos Anette hvor vi fikk catchet up med noe godt i glassene før vi dro videre til Blå hvor konserten ventet. Det var mange innslag fra skolen, og jeg ble helt sjokkert over hvor flinke de var alle sammen. Da det var bandet vi skulle se sin tur, flokket alle sammen seg rundt scenen for å høre. Det var stappfullt med folk og idét de startet begynte alle å juble. Selv om det ikke var akustisk og rolig, fikk jeg likevel frysninger og lyst til å se dem igjen. Det er noe magisk med denne live-opplevelsen, hvor bandet står rett foran deg og faktisk har kontakt med publikummet. Man blir trollbundet, rett og slett. Jeg håper så inderlig at disse gutta fortsetter med musikken, holder konserter og legger ut nye låter tilgjengelig for alle.

Tommy tin tin & the trip trap triggers

FOLLOW THEM HERE

Det var så innmari deilig å kjenne følelsen av å leve! Lys, gitarsoloer, fine sangstemmer og et skikkelig show fikk plutselig det kreative til å boble i meg igjen. Med et hylende publikum som elsket det – det smittet over. Følelsen av å være tilstede og bare være. Lytte, danse, synge selv om man ikke kan teksten og bare slippe alt man har i hendene fordi det foran deg får deg til å glemme. Får deg til å smile og plutselig bli stolt over noen man ikke kjenner. Plutselig handler det ikke om de mørke stundene man har for seg selv og som ingen vet om, det handler om liv. At man ønsker å leve og oppleve enda mer, bare for å kjenne på den følelsen igjen. Jeg har rett og slett ikke ord for hvor fantastisk det var. Tusen takk.